|
Sist
flydag
10.05.2008: Turen gikk
til Bø for å teste nyervervelsen - en Wild Hare Extra 330, 2,7 meter
vingespenn. Et stort fly hadde stått på ønskelista lenge, så da sjansen
bød seg var jeg ikke sen om å slå til. Særlig ikke siden jeg flere
ganger hadde vært innom
www.downonthedeck.com og sett hva Joe Hunt fikk ut av flyet. Helt
rått, intet mindre.. Forrige eier hadde flydd uten powerbox, men kjørt
balanseror på en batteripakke og høyde/side på en annen. Jeg liker å
sikre meg litt, så en bestilling ble sendt til Elefun. Smart-fly
powersystem med innebygd spenningsregulator, RF filtrering, 2
batteriinnganger og killswitch. Sistnevnte ga jeg beng i å ta i bruk,
etter å ha sett hvordan det gikk med Tore sitt fly (www.yak54.net)
. 2 li-ion batteripakker på hver seg 5200 mah gjør sus i serken så kan
jeg heller lade en gang til høsten.. Tilhørende brytere gjorde alt til "plug
and play". Været var meldt helt på topp, og Bøtur ble
varslet. Skulle tro det var interesse for å ta en tur opp blant flere,
men mulig de "gamle" begynner å bli slitne? All verdens unnskyldninger
ble lagt frem for å unngå Bøtur denne dagen!! Vel vel, interessen går
vel i bølgedaler (men det blir altså ikke bedre forhold enn dette)..
Tore skulle delta på HH-cup på Flittig for å forsvare tittelen så han
hadde sitt på det tørre. Vel fremme kunne ikke
forholdene vært bedre. Sol fra skyfri himmel og vindpølsa hang rett ned.
Fotografen Rune Sedrik (som til daglig tar bilder av lettkledde damer)
tok av seg T-skjorta, men jeg unngikk å bli blendet da jeg hadde gode
solbriller. Litt montering og en kaffekopp så var det klart for første
tur.
Motoren er en 3W 80 med Krumscheid pipe som går gjennom hele flykroppen.
Og det viste seg igjen det jeg har erfart før; fabrikanten oppgir 100
ccm som ideelt, og mulig det er det og, men flyet dro altså ubegrenset
vertikalt med 80`n. Så da så. Vet om en annen kar som hovrer sin
composite-arf 2,6 m med en MVVS 58, så her er muligheter.. Men nok om
det. Lina flyet opp og ga gass. Nå throttlestikka
passerte 1/4 skjedde det ting. Det var helt klart at Krumscheideffekten
slo til her, for etter bare 5-6 meter var flyet i lufta og jeg kunne
rolle vertikalt og opp i en hammerhead. Litt flyging att og fram for å
kjenne på CG m.m. Ikke nødvendig å trimme ett eneste klikk! Flyet ble
lagt inverted og fløy helt rett uten fingeren på stikka. Deilig følelse!
Etter kort tid kom det en fasansfull lyd fra flyet - som om noe revnet,
og både Rune og jeg trodde det var betrekninga som hadde løsnet et sted.
Motoren ble kuttet og flyet landet uten problemer. Her skyter jeg inn at
en slik hendelse er helt grei i Bø, for her er plass nok i bøtter og
spann. Tanken jeg gjorde meg etter landing var "fy f... hadde dette
skjedd på Flittig hadde jeg vært et fly fattigere.." Det viste seg at
SD-models sin spinner hadde fått et brudd i bakplata, og det var
åpenbart at dette skyldtes dårlig materialkvalitet og intet annet. Men,
men. Har lest om akkurat dette på diverse fora, så jeg får skylde på
egen dumhet som ikke satte på en Tru-turn spinner eller en i karbon. Det
viser seg at billig fort kan bli dyrt. Av med spinner, på med propell
igjen og klart for tur 2.
Det finnes fly og det finnes FLY. Når det blir såpass stort som 35% er
det litt mer masse som beveger seg, og det merkes. Fikk prøvd flyet i
fler øvelser, fant ut at det var veldig nervøst på høyderoret så det ble
lagt inn 25% exponensial. Sideroret måtte ha større utslag, men dette
gjorde jeg ikke noe med der og da - tar dette mekanisk på hobbyrommet. I
videoen på downonthedeck flyr Joe Hunt inverted på tomgang slik at
flyet bare faller rolig gjennom i bratt vinkel og uten tendenser til
flikking. Dette måtte prøves og det funket. Fy flate.. Flatspins i ulike
utgaver ble prøvd, rolling circle m.m.. Det var jul, påske og pinse på
en gang. Når en kommer opp i denne størrelsen er det liksom mer
forutsigbart og lettflydd, og ikke minst mer synlig. Jeg kom til å tenke
på hvor moro det hadde vært å fly en 40%`er, men skjøv tanken raskt fra
meg da jeg foretrekker å fortsatt være gift..
Hemningsløs utfoldelse i norsk natur
Ikke mye sideror som skulle til for å holde flyet i knife-edge.
Tekst: Geir Foto: Rune Jensen
production
22.05.2007: I dag ble
det en tur bort til Svartorkjerr for å teste en ny propell som jeg
kjøpte av Søren fra Stripa modellflyklubb. Har ikke prøvd 3-blads før på
denne modellen, så jeg var spent på å se om det var forandring i effekt
og lyd. Rolf var på plass og Thorbjørn kom også innom.
Propellen er en Biela karbonpropell 21X10 som er en
nytelse i seg selv å se på. Karbonmønstret bak og hvit/rødlakkert foran.
Som vanlig måtte det flikkes litt før motoren startet, men da det var
gjort merket jeg straks at gangen var mer jevn på tomgang. Det forsvant
også en god del vibrasjoner over hele turtallsregisteret. Helt kanon. Et
lite minus at jeg ikke har fått spinneren til flyet ennå, men det er kun
av kosmetisk art. Nye hjul er også satt på, da stripa før den ble valset
opp var av typen potetåker og ikke egnet til å lande i med standardhjul.
I dag var det gresshøyde sånn litt under knea, så da var det bare å ta
av. Vind var det lite av, og selv om klokka etter hvert ble 20:30 så var
det fortsatt mye flytid igjen.
Foto: Rolf Leirro Jeg merket at
det ikke var like mye drag med 3-blads som med 2-blads, men med 60
kubikk å ta av så var det egentlig bare en vanesak for venstretommelen.
Gliset ble stadig bredere under diverse manøvre, og jeg fant ut at dette
var propellen som matchet flyet 100%. Det gjorde Rolf også så det er nok
ikke lenge før han dukker opp med tilsvarende propell på en av sine
kreasjoner. Går du ut på trappa nå, så hører du han pruter på nordnorsk
vis med en eller annen amerikaner på tlf.. Ellers så er det helt klart
at exponensial er kjekke saker. Har 35% på sideroret nå, og dermed så
sitter slowrollen bedre. Etterpå bar det hjem for å
bygge Pitts..
27.01.2007: Ryktene
skulle ha det til at det var perfekte forhold på Kongens Dam på Herre,
og vi hadde avtalt å møtes der for å ta jomfruturen på Runes 2,7 m Extra
fra Wild Hare. Den hadde omtrent støvet ned på hobbyrommet til Rune i
noen måneder (pluss at Golf og stort fly ikke er ideell kombinasjon),
men nå var forholdene perfekte. På dammen var det sol fra skyfri himmel
og tilnærmet vindstille. Isen var kun dekket av et par millimeter med
snøkrystaller.
Den onde Sedrik ankommer isen..
Ikke gærne forhold det her. - 11,5 Celcius. Og turgåere har ennå ikke
invadert isen, slik at skikkelige folk kan få utfolde seg!
Sedrik monterer stabbe. Det er litt fly å ta i dette her..
Jomfruturen var noe av det minst nervepirrende jeg har
vært borte i. Rune hadde ikke antydning selv heller. Flyet har vært i
lufta med forrige eier, og disse doningene er kjent for å være
ûberstabile.
Som bildet viser burde det kanskje allikevel vært grunn til å være litt
"skræmt". Da Rune landet etter 2. turen syntes jeg motoren hoppa litt
vel mye under cowlingen, og gikk bort og kjente i propellen om den satt
godt fast. Det gjorde den ikke. Cowlingen ble fjernet, og under denne
kunne vi se at tre av fire motorbolter var røket tvers av! Helt utrolig
flaks at flyet kom ned helt, da det hadde lomcevaket et par ganger rett
før landing. Èn slik til og det ville garantert ha gått galt.
Antakeligvis var også dette forklaringen på at vi syntes halen svingte
sideveis ved gasspådrag under flyging. Men motoren hang altså i en bolt
og canistere. Litt merkelig patent det her, med tanke på at det er
RC-flight som har bygget flyet - de burde vite hva de driver med. På den
annen side er det vanvittige krefter ute og går, og det skal ikke stort
mer til enn litt ubalanse i propellen før vibrasjonene blir voldsomme.
Avstandsstykker er å anbefale!
At de gamle er eldst fikk vi nok en gang bekreftet ved
at Gunnar Frøvold ga Rune litt faderlig skjenn da han fløy over depotet.
"Man vet aldri hva som kan skje" sa Gunnar og fikk rett i det..
En liten videosnutt fra turen ligger her. 11.11.2006: Var en kort
tur bortom Svartorkjerr. Der fikk jeg en a-ha opplevelse angående
betydningen av pitch på propell. Har flydd Pattyen med en ASP 22X10 til
nå. Helt greit i lufta men ved landing var det vanskelig å få bremset
farten, noe som gjorde at jeg trang hele stripa og vel så det for å
komme ned. Da det ble byttet til Mejzlik 22X8 ble det andre boller.
Flyet skrubba så mye på tomgang at jeg måtte gi litt gass for å holde
farten, og jeg tror flyet nå kan landes greit på Flittig om så skal
være.
Tom fikk motortrøbbel på Edgen og måtte gi seg etter en eller to turer.
Arnstein fløy en Ultimate så det kosta etter, og Murer`n fløy en BIG
stick. Motoren var ikke helt med på Stick`en, angivelig fordi noen hadde
vært borti radioen hans med elektronikkfingrene sine og nulla ut
endeutslagspunktene på gasservoen. Men Murer`n fikk flydd som vanlig.
En lav sol som sto inn i enden av stripa gjorde det vanskelig å fly
legger, men vinden var slik at det gikk greit å lande fra nord.
Stripa sett fra sør
Guttane vil, men flyet vil ikke. Edgen til Tom takket for seg.
Sola stod lavt - eneste minus for tiden..
08.11.2006: Tore
Helliksen hadde denne dagen jomfutur på sin nye Great Planes Christen
Eagle. Tore hadde tidligere en Pitts fra samme fabrikant (som jeg kjøpte
av ham), og Eagle`n viste seg å fly like fint. Null flikktendenser og
herlige lomcevaker var tilbakemeldingen på flyet. Som bildene viser så
er flyet veldig pent. Alle foto: Rolv Leirro (RCforumet.com).
Klart for takeoff
Flyet taxer inn etter landing
Michelle har beholdt fargen i ansiktet For mer
detaljert stemningsrapport - se Tores sider
yak54.net.
|
